Saras nøkkel....

... av Tatiana de Rosnay

Boka lå lenge uåpnet på nattbordet mitt.

Men jeg tok den med til Trøndelag på torsdag, og startet så vidt da.

I løpet av helgen har jeg blitt kraftig forkjølet og angrepet av influensa. Så dagene denne uken har jeg stort sett oppholdt meg i horisontalen enten på sofaen med pledd eller under dyna i sengen.

Når øynene mine har orket å konsentrere seg, har jeg lest Saras nøkkel. Boka har jeg blitt anbefalt av mange, så forventningene var store. Fantastisk gripende historie, tragisk og vakker på samme tid.

Men jeg synes faktisk at boka tapte seg litt mot slutten. Jeg ble veldig fascinert av Saras historie, og ville hele tiden vite mer om hva hun hadde opplevd, hvorfor hun valgte som hun gjorde. Når jeg hadde fått vite hele Saras historie, var jeg fornøyd - og synes resten var nesten unødvendig.

Tidligere har jeg ikke likt bøker som hopper mye i tid. Men denne boka klarte det med glans. Det var lett å henge med, og det liker jeg.

Faktisk har flere av de siste bøkene jeg har lest, klart dette. F.eks Den glemte hagen og Hotellet på hjørnet av bitter og søt.

Selv om jeg sitter igjen med et litt tvetydig inntrykk av boka, vil jeg absolutt anbefalle den videre. Jeg ble hele tiden drevet til å lese neste kapittel, også mot slutten. Jeg håpet vel at det skulle avsløres litt mer om Sara.