Det er mange nettsider som har adventskalendere på gang.
I dag fant jeg en jeg likte veldig godt. Jeg anbefaller andre strikkeinteresserte i å sjekke ut adventskalenderen på Strikkeoppskrift.com, der er det mange fine premier.
Ha en fin advent, og husk at det ikke bare handler om å vinne premier på ulike nettsider...... selvom det er veldig gøy!
Her i bloggen skriver jeg om det som opptar meg og hverdagen min.
Heng med og legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad.
2. desember 2010
29. november 2010
Mandagstanker
Det er mandag og jeg skulle egentlig vært på jobb, men det er jeg ikke. Kroppen samarbeider dårlig, så jeg har stort sett ligget i sengen i dag. Ja, jeg har vel stort sett ligget i sengen hele helgen med vondt i kroppen, vondt i hodet og kvalm. Og når jeg ikke har sovet men ligget i sengen (det har blitt mange timer søvn) har tankene fått tid til å fly.
Det værste jeg vet med å være syk er å ikke kunne delta i fellesskapet. Fellesskapet i hjemmet, fellesskapet på jobb, fellesskapet med familie, fellesskapet med venner. Den siste klarte jeg faktisk å få med meg i går, følte meg ganske bra, men gikk direkte på en smell igjen etterpå.
Det er utrolig kjipt å si til Peder hele tiden "Gå til far, mamma er ikke helt i form" og å se at det er mye som skulle vært gjort i huset, uten å orke å gjøre noe med det. Jeg synes ikke det er noe stas i det hele tatt at Gaute må gjøre alt, vi er jo sammen om dette. Men noen ganger må jeg vel bare kapitulere på det punktet.
Jeg hadde gode planer for timene på skolen i dag. Heldigvis har jeg gode og flinke kollegaer som nok klarer å lose elevene mine gjennom dagen, men mange bekymringer surrer rundt i toppen for det. "Får elevene nok informasjon om prøven de skal ha på onsdag? Fikk de delt ut det som skulle deles ut i matematikk?" Jeg håper at elevene får det så bra som bare det, også får jeg legge ut litt info på It's learning, just in case.
Lørdag var den store julekakebakedagen i familien Risdal. Da samles Gaute og hans brødre, med sine bedre halvdeler til julebakst. Hva gjorde jeg på lørdag? Lå i sengen og sov. Og da jeg skulle ned å hente Peder, klarte jeg ikke engang å være sosial den lille halvtimen jeg var til stede. Jeg føler meg utrolig kjip, og som en ganske dårlig svigerinne, når jeg bare unngår å starte noe særlig samtale med de andre familiemedlemmene (jeg lover å ta det igjen ved neste møte).
Søndag kviknet jeg litt til. Så Peder og jeg stod opp sammen på morgenen. Da fikk vi pyntet til advent. Syvarmet i kjøkkenvinduet, den store stjerna i stuevinduet, adventsstaken og litt andre lilla lys. Vi tente det første lyset i adventsstaken og koste oss skikkelig. Det var godt å merke at jeg fungerte som mamma igjen.

Heldigvis var store deler av søndag ganske normal. Det ble julekakebaking med gode venner. Men søndag kveld kom kvalmen igjen, og jeg ble totalt slått ut.
Problemet mitt er nok mest at jeg blir så kvalm av mat, at jeg får i meg får lite mat, og da blir jeg bare dårligere. Så kjenner jeg plutselig at jeg er sulten, og det er en god følelse, så jeg spiser litt, og blir kvalm igjen. Så da tenker jeg at jeg må spise før jeg blir sulten, og tvinger i meg litt mat, men det stopper fort opp i mengde, for kvalmen kommer snikende i ganske rask fart. Satser på at dette snart går over. For uten nok næring, streiker kroppen min enda mer.
En liten glede har jeg hatt denne uka (har hatt flere, men denne er litt sjelden for meg). I sommer fikk vi en fin Hawaiirose av noen gode venner. Men den klarte jeg å drepe ganske så fort. Trodde jeg. Den var ikke død! Jeg har klippet vekk visne blader og hatt den stående på kjøkkenet i hele høst. Gitt den en slump med vann i ny og ned, og nå har det utrolig nok kommet nye blomster på den. Jeg synes det er utrolig tilfredsstillende når planter jeg trodde var døde våkner til liv igjen. Føler meg som en god husmor.
Det værste jeg vet med å være syk er å ikke kunne delta i fellesskapet. Fellesskapet i hjemmet, fellesskapet på jobb, fellesskapet med familie, fellesskapet med venner. Den siste klarte jeg faktisk å få med meg i går, følte meg ganske bra, men gikk direkte på en smell igjen etterpå.
Det er utrolig kjipt å si til Peder hele tiden "Gå til far, mamma er ikke helt i form" og å se at det er mye som skulle vært gjort i huset, uten å orke å gjøre noe med det. Jeg synes ikke det er noe stas i det hele tatt at Gaute må gjøre alt, vi er jo sammen om dette. Men noen ganger må jeg vel bare kapitulere på det punktet.
Jeg hadde gode planer for timene på skolen i dag. Heldigvis har jeg gode og flinke kollegaer som nok klarer å lose elevene mine gjennom dagen, men mange bekymringer surrer rundt i toppen for det. "Får elevene nok informasjon om prøven de skal ha på onsdag? Fikk de delt ut det som skulle deles ut i matematikk?" Jeg håper at elevene får det så bra som bare det, også får jeg legge ut litt info på It's learning, just in case.
Lørdag var den store julekakebakedagen i familien Risdal. Da samles Gaute og hans brødre, med sine bedre halvdeler til julebakst. Hva gjorde jeg på lørdag? Lå i sengen og sov. Og da jeg skulle ned å hente Peder, klarte jeg ikke engang å være sosial den lille halvtimen jeg var til stede. Jeg føler meg utrolig kjip, og som en ganske dårlig svigerinne, når jeg bare unngår å starte noe særlig samtale med de andre familiemedlemmene (jeg lover å ta det igjen ved neste møte).
Søndag kviknet jeg litt til. Så Peder og jeg stod opp sammen på morgenen. Da fikk vi pyntet til advent. Syvarmet i kjøkkenvinduet, den store stjerna i stuevinduet, adventsstaken og litt andre lilla lys. Vi tente det første lyset i adventsstaken og koste oss skikkelig. Det var godt å merke at jeg fungerte som mamma igjen.

Heldigvis var store deler av søndag ganske normal. Det ble julekakebaking med gode venner. Men søndag kveld kom kvalmen igjen, og jeg ble totalt slått ut.
Problemet mitt er nok mest at jeg blir så kvalm av mat, at jeg får i meg får lite mat, og da blir jeg bare dårligere. Så kjenner jeg plutselig at jeg er sulten, og det er en god følelse, så jeg spiser litt, og blir kvalm igjen. Så da tenker jeg at jeg må spise før jeg blir sulten, og tvinger i meg litt mat, men det stopper fort opp i mengde, for kvalmen kommer snikende i ganske rask fart. Satser på at dette snart går over. For uten nok næring, streiker kroppen min enda mer.
En liten glede har jeg hatt denne uka (har hatt flere, men denne er litt sjelden for meg). I sommer fikk vi en fin Hawaiirose av noen gode venner. Men den klarte jeg å drepe ganske så fort. Trodde jeg. Den var ikke død! Jeg har klippet vekk visne blader og hatt den stående på kjøkkenet i hele høst. Gitt den en slump med vann i ny og ned, og nå har det utrolig nok kommet nye blomster på den. Jeg synes det er utrolig tilfredsstillende når planter jeg trodde var døde våkner til liv igjen. Føler meg som en god husmor.
Men nå tror jeg at jeg må krype under dyna igjen.....
Ha en fin mandag, alle sammen!
6. november 2010
En sliten gutt
1. november 2010
HØST
Jeg liker høst.
Kombinasjonen av å kunne bure seg inne med fyr i ovnen, stearinlys og strikktøy, og å være ute på tur i klart høstvær eller skikkelig pøsregn. Man trenger jo ikke å være ute så lenge når det regner vannrett, men da får jeg en veldig god følelse av å leve og kan kombinere utetid med kosetid inne.
Det jeg savner mest med østlandet er de fine, kalde høstdagene. Her på Jæren synes jeg det blåser litt for ofte, men jeg vender meg til det også.
På søndag var Peder, min storesøster Christine og jeg på en liten tur i skogen. Det var skikkelig stas. Peder labbet rundt og utforsket både det ene og det andre, og jeg tror nok at turens høydepunkt var da han fikk god hjelp av tante Christine til å klatre høyt i et flott klatretre.
Kombinasjonen av å kunne bure seg inne med fyr i ovnen, stearinlys og strikktøy, og å være ute på tur i klart høstvær eller skikkelig pøsregn. Man trenger jo ikke å være ute så lenge når det regner vannrett, men da får jeg en veldig god følelse av å leve og kan kombinere utetid med kosetid inne.
Det jeg savner mest med østlandet er de fine, kalde høstdagene. Her på Jæren synes jeg det blåser litt for ofte, men jeg vender meg til det også.
På søndag var Peder, min storesøster Christine og jeg på en liten tur i skogen. Det var skikkelig stas. Peder labbet rundt og utforsket både det ene og det andre, og jeg tror nok at turens høydepunkt var da han fikk god hjelp av tante Christine til å klatre høyt i et flott klatretre.

Jeg har også de siste ukene forstått hvorfor dressen hans blir mye mer slitt i år enn i fjor. Vi har definitivt en klatremus som helst skal opp på de aller største steinene han finner. Og når det blir litt høyt, blir det krabbing og ikke klatring. Jeg skal innrømme at jeg synes det er helt topp at dressen hans blir slitt, det betyr at vi har en aktiv krabat og ikke en som setter seg på rumpa og venter på å bli underholdt.
25. oktober 2010
Teddybjørnens vise

Det er noe som ikke stemmer i denne fine barnesangen av Alf Prøysen.
I vers nr. 4 og 5 synger vi om da Marian kjøpte lodd på teddybjørnen. Og da får jeg veldig følelsen av at det er en type lotteri der du kjøper lodd og får med en gang vite om du har vunnet eller ikke.
Så kom ei lita jente bort
og det var Marian
med fullt av blanke penger
i ei brun og lita hand
hun kjøpte mange lodder
og jeg tenkte: nei, å nei
så moro det skal bli
å kjøre karusell med deg
Men plutselig kvakk jeg i
for vet du hva hun sa
nå har jeg ingen penger mer
men jeg er like glad
jeg brummet da jeg hørte det
og tenkte: isj av meg
da vil jeg heller vinnes
av en rikere enn deg
Mens i vers nr. 6 og 7 er det bestefar som kjøper lodd og da skal plutselig gevinsten trekkes senere.
For mange kjøpte lodd på meg
til slutt en gammel mann
og aldri har jeg sett
så mange penger som hos han
men enda var'n sparsom
og jeg tenkte: for et hell
har sparer slik at han og jeg
skal kjøre karusell
Og da jeg skulle trekkes
vet du hvem som vant meg da
jo det var han med pengene
og spør om jeg var glad
nå får jeg kjøre karusell
men vet du hva jeg fikk
et gråpapir rundt magen
før han tok meg med og gikk
Dette er da veldig rart.
Hvordan kunne Marian vite om hun har vunnet eller ikke, hvis gevinsten skal trekkes etter at loddsalget er ferdig?
Eller var det ingen som vant teddybjørnen tidlig på dagen, så da flyttet de han over til en annen type lotteri?
Dette er noe jeg tenker på hver gang jeg hører denne sangen. Og det er ganske ofte, senest i dag på vei hjem fra barnehagen.
20. oktober 2010
Nytt utseende
Fant plutselig ut at jeg var litt lei det gamle, særdeles enkle utseende på bloggen min.
Jeg er fortsatt usikker på om det er slik som dette det blir, får kjenne litt på følelsen over litt tid. Kom gjerne med innspill.
Jeg er fortsatt usikker på om det er slik som dette det blir, får kjenne litt på følelsen over litt tid. Kom gjerne med innspill.
14. oktober 2010
Kveldens produksjon
Abonner på:
Innlegg (Atom)





